Makuladegenerasjon

Makuladegenerasjon innebærer at skarpsynsområdet (makula lutea) i netthinnen er skadet. Dette er dessverre en svært vanlig tilstand hos eldre mennesker (derav navnet Aldersrelatert Makula Degenerasjon (AMD)) og arter seg ved at skarpsynet/lesesynet blir nedsatt. Det betyr at det man ser på/fixerer blir utydelig. Et tidlig tegn kan være at rette streker blir bølgete, etterhvert kan den sentrale del av synsfeltet bli mer eller mindre borte. Men det er viktig å understreke at den øvrige del av netthinnen (som er den største delen) ikke rammes. Man beholder derfor rom- og orienteringssynet. Makuladegenerasjon deles inn i to hovedformer, den tørre og den våte (eksudative). Den tørre er den mest alminnelige og også den «snilleste» idet de fleste pasientene beholder et visst skarpsyn. Den våte formen er den mest alvorlige og skyldes at det dannes nye, men utette, blodkar i makula lutea. Lekkasjen fører til at netthinnen sveller opp (ødem)  og over tid ødelegges. Ubehandlet vil dette kunne føre til relativt rask og alvorlig synssvekkelse, men heldigvis har det de siste årene kommet nye behandlingsmetoder som har bedret prognosen betydelig for mange av disse pasientene. Behandlingen innebærer at det settes sprøyter i øyet med medikamenter som hemmer nydannelsen av blodårer, såkalte VEGF-hemmere. Mens tidligere behandling (PDT fotodynamisk terapi, som fortsatt skal brukes av og til) som regel i beste fall kunne bremse forverringen av tilstanden, ser man ofte at sprøyter med VEGF-hemmere kan bedre tilstanden. Ulempen er at behandlingen per idag krever hyppige kontroller og injeksjoner som også har en liten risiko for komplikasjoner.